VÅRT MÅL ER Å REDUSERE FOREKOMST OG DØD AV SEPSIS

Vi arbeider tverrfaglig innenfor epidemiologi, genetikk, mikrobiologi, molekylærbiologi, intensivpleie, statistikk, økonomi, bioinformatikk og innovasjon. Vår forskning vil bidra til å forbedre diagnostikk, beslutningsstøtte og simuleringsverktøy basert på presisjonsmedisin. Persontilpasset behandling av sepsis vil i framtiden bidra til å redusere dødeligheten og forebygge senskader.

Vår forskning bygger på et nært samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Helse Nord-Trøndelag, SINTEF og verdensledende eksperter ved Yale University i USA. ​Gjennom vårt samarbeid med SINTEF har vi fått Geminisenter-status.
 Vi driver også utdanning og opplæring innenfor sepsis.

Hva er sepsis?

30 millioner tilfeller

Hvert år blir 30 millioner mennesker syke med sepsis. Sepsis oppstår når mikrober kommer over i blodbanen og immunsystemet overreagerer.

10 millioner dødsfall

Sepsis er svært dødelig hvis det ikke oppdages og behandles raskt.  Dødeligheten øker for hver time behandling forsinkes.

Hva mer kan vi gjøre?

Lær mer om sepsis her.
Du kan også lese mer om våre forskningsprosjekter og hva vi gjør for å bekjempe sepsis.

Vår forskning

Vi arbeider tverrfaglig innenfor epidemiologi, genetikk, mikrobiologi, molekylærbiologi, intensivpleie, statistikk, økonomi, bioinformatikk og innovasjon. Klikk på ett av våre 4 hovedområder for å lese mer om de ulike prosjektene.

Innovasjon

Sepcease - oppdag sepsis med ultralyd

I samarbeid med Cimon Medical AS tester vi om måling av mikrosirkulasjon med ultralyd kan oppdage sepsis på et tidlig stadium. Tidlig og nøyaktig diagnose av sepsis er avgjørende for vellykket behandling. Det finnes foreløpig ingen diagnostiske verktøy for tidlig deteksjon av sepsis men forandringer i mikrosirkulasjon er et tidlig signal på at pasienten holder på å utvikle sepsis. Med en ny, ikke-invasiv ultralydprobe og tilpasset signalanalyse av mikrosirkulasjon kan vi oppdage sepsis på et tidlig stadium. Dette gir mulighet for å behandle med antibiotika tidligere og dermed forebygge alvorlig sepsis og senskader. 

Nyheter

Hvor mange får egentlig sepsis i Norge?

Av: Erik Solligård, Jan Kristian Damås og Signe E. Åsberg
Sepsis er en alvorlig sykdom som rammer mange. Men nøyaktig hvor mange er ukjent og estimatene varierer mye. Hvorfor er dette så vanskelig å finne ut av?
PictureSenterleder Erik Solligård
​Kodepraksis påvirkes av økonomi
Forekomsten av sepsis er ofte basert på administrative data fra sykehus i form av ICD-koder (ICD-9 og 10). Kodepraksis varierer både mellom avdelinger og sykehus. Tallene er dermed påvirket av kvaliteten på dokumentasjon og diagnosesetting ved den enkelte avdeling.
I tillegg spiller økonomiske insentiver en rolle for hvilken kode som blir brukt. I Sverige var det bare 18% av alle pasienter med sepsis som fikk en eksplisitt sepsis-kode. For å fange opp flere pasienter med reell sepsis er det gjort flere forsøk på å lage kombinasjoner av diagnosekoder (Angus, Flaatten, Martin). For å løse dette problemet har både Verdens Helseorganisasjon og Global Sepsis Allianse påpekt at standardisert kodepraksis er et godt hjelpemiddel for å få nøyaktige tall på antall pasienter med sepsis.
Les mer her

 Ny publikasjon:
​Monitoring quality of care for peripheral intravenous catheters; feasibility and reliability of the peripheral intravenous catheters mini questionnaire (PIVC-miniQ)​

Picture
Lise Tuset Gustad (t.v.) og PhD student Lise Husby Høvik (t.h.)
Perifert venekateter (PVK) er et kateter (en slags sprøyte) som brukes til å gi væske og medisiner direkte inn i pasientens blod. Dersom PVKen ikke stelles riktig er den en alvorlig risiko for blodstrøms-infeksjoner, altså at bakterier kommer over i blodet. Dette kan føre til sepsis.

PhD student Lise Høvik og veileder Lise Tuset Gustad har sammen med sine samarbeidspartnere laget et verktøy for måle og overvåke kvaliteten av PVK. Studien ble nettopp publisert i BMC Health Services Research. 
Du kan lese mer om prosjektet her. 
HEMIT Konferansen: framtidens helsevesen
Hva ønsker vi oss - og hva kommer vi til å få?
​Hvordan kan dagens medisinstudenter utdannes til en framtid med Google glases i operasjonssalen og en personlig doktor på mobilen?
Signe E. Åsberg og Håvard Ulsaker har spekulert i hva framtiden vil bringe og ble spurt om å dele sine betraktninger på Hemitkonferansen 19. September. 
​Sepsis symposium under Nordic Society of Clinical Microbiology and Infectious Disease
NSCMID arrangerte sin årlige konferanse i Trondheim 12.-15. September. I anledning Verdens Sepsisdag arrangerte de et symposium om sepsis. Jan Kristian Damås, Erik Solligård og Tormod Rogne var blant de inviterte foredragsholderne. De snakket om:
Hvorfor har kliniske studier på sepsis feilet?
Hvordan blir framtidens sepsisbehandling?
Hvilken rolle spiller genetikk i sepsis?
Les mer her.
Den er ukjent, unødvendig og dreper millioner

 Tenåringen hadde vært forkjølet et par dager. Fastlegen fikk mistanke om en alvorlig infeksjon og fikk lagt ham inn på sykehuset. Dagen etter døde han av sepsis. Sykehuset stilte diagnosen og begynte behandlingen for sent til at det var mulig å redde ham. 

Vår kronikk om manglende fokus på sepsis i Norge ble først publisert i VG - du kan lese hele kronikken her. 
Sepsis-debatt på Arendalsuka 2019

I år arrangerte vi for første gang en debatt om sepsis på Arendalsuka. Representanter fra Helse- og Omsorgskomiteen i Stortinget, Forskningsrådet, Helse Midt-Norge RHF og Kreftforeningen deltok. Det var enighet i panelet om at nasjonale retningslinjer for sepsis må på plass raskt. Hele debatten blir snart tilgjengelig her. 
The Future of Health: Views from the next generation
Hvordan vil framtidas helse systemer se ut?
Vil vi klare å tilby bedre helse for alle uten at kostnadene skyter i været?

I forbindelse med The Big Challenge science festival på NTNU arrangerte Science Business en debatt om framtidas helse - og vi var på plass i panelet, representert av Signe E Åsberg. Ellers i panelet var Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, dekan ved MH Fakultetet Björn Gustafsson, Stortingsrepresentant fra Høyre Marianne Synnes, Managing partner i Synergy Ltd. Anita Navaratnam og medisinstudent ved NTNU Håvard Ulsaker. Du kan lese mer om debatten her. 
Stop Sepsis Sykepleier
Sykepleiere på sengepost har hatt lite kunnskap om viktigheten av å gjøre systematisk observasjon av pasientens vitale tegn med tanke på å identifisere sepsis. Stopp Sepsis Sykepleier som startet i 2010 ville utstyre postsykepleierne med triageverktøy slik at de kunne gjøre gode observasjoner for å avdekke sepsis tidlig og kommunisere hastegrad til legen på en objektiv måte. Stopp Sepsis sykepleier har ført til at sepsispasienter blir observert bedre, liggetiden på intensiv er halvert, færre overlever med organskade og dødeligheten er redusert med 43% på sykehuset Levanger. Prosjektet vant Pasientsikkerhetskonferansens forbedringspris i 2016 og Norsk Kvalitetspris for helsetjenesten i 2017,
Publisert i critical Care 2016: https://ccforum.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13054-016-1423-1
Verdens Sepsisdag 2019
13. September er Verdens Sepsisdag.

Sepsis er den største årsaken til sykdom og død i verden som kan forebygges. Sepsis kan forebygges med vaksinering og tilgang på rene helsetjenester, rent vann og rene fødsler. Men først og fremst kan sepsis effektivt forebygges med kunnskap. 80% av sepsis-tilfellene starter utenfor sykehuset, men ville du gjenkjent sepsis hvis du så det?

Ler mer om våre aktiviteter på Verdens Sepsisdag her
Møte med Helse og omsorgskomiteen
22. Oktober i 2018 møtte Professor Erik Solligård med Helse og omsorgskomiteen på Stortinget. Han fortalte om de mange utfordringene med sepsis, presenterte Geminisenter for Sepsisforskning og forskningen vi driver med. Det var mange spørsmål og stor interesse fra komiteen.
Statssekretær fra Helse- og omsorgsdepartementet på besøk
Sepcease er et prosjekt der man bruker en ultralydprobe utviklet av Professor Hans Torp, til å måle mikrosikrulasjon til pasienter som står i fare for å utvikle sepsis. I september 2018 fikk vi demonstrere dette for statssekretæren fra Helse og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke da hun besøkte NTNU og St. Olavs Hospital.