JuliePaulsen.jpg

Julie Paulsen MD PhD

 

Resident in Medical Genetics

St.Olavs hospital

Julie Paulsen disputerte 25. mai 2018

"Risiko og prognose ved blodbaneinfeksjoner: Effekt av fedme og livsstil, genetiske varianter og kliniske faktorer i forbindelse med infeksjon.
HUNT-studien og Nord-Trøndelag bakteriemiregister"

Vi undersøkte data fra HUNT-studien, Nord-Trøndelag bakteriemiregister og Tromsøundersøkelsen for å identifisere risikofaktorer for blodbaneinfeksjoner, prognostiske faktorer ved blodbaneinfeksjon med Staphylococcus aureus (S. aureus) og betydningen av infeksjonsmedisinsk tilsyn for prognose og behandling av pasienter med blodbaneinfeksjon med S. aureus.

Blant 64 027 deltagere i HUNT studien fant vi at fedme, inaktivitet og røyking økte risikoen for blodbaneinfeksjon. Vi fant også at risikoen for blodbaneinfeksjon med individuelle bakterier varierte mellom de forskjellige risikofaktorene vi undersøkte.

I en genom-vid assosiasjonsstudie av sammenhengen mellom nærmere 280 000 genetiske varianter og risikoen for blodbaneinfeksjon blant 11 991 deltagere i HUNT2 og Tromsøundersøkelsen, identifiserte vi en variant som beskyttet mot blodbaneinfeksjon med gram-positive bakterier. Varianten ligger i området som koder for en del av T-cellereseptoren. Hvordan denne varianten påvirker risiko for blodbaneinfeksjon må undersøkes nærmere i oppfølgingsstudier.

Blant 373 pasienter med blodbaneinfeksjon med S. aureus i Nord-Trøndelag mellom 1996 og 2011 var 30-dagers dødeligheten 27,3%. Risikoen for død økte med høyere alder, byrde av kroniske sykdommer, alvorlighetsgrad av infeksjon, og ukjent infeksjonsfokus eller lungefokus.

Vi utførte en systematisk oversikt over 22 publiserte observasjonsstudier og en protokoll for en randomisert kontrollert studie av sammenhengen mellom infeksjonsmedisinsk tilsyn og prognose blant pasienter med blodbaneinfeksjon med S. aureus. De fleste studiene rapporterte grundigere utredning og bedre behandling av pasienter som fikk infeksjonsmedisinsk tilsyn.  Overlevelsen var bedre, særlig tidlig i forløpet etter infeksjon, men det er vanskelig å si hvor mye av denne effekten som skyldes tilsyn, og hvor mye som skyldes feilkilder relatert til studiedesign.

 

 
AasaAskim.jpg

Åsa Askim MD PhD

Senior Consultant in Critical Care Medicine

St.Olavs Hospital

Åsa Askim disputerte  23. mai 2018

“Early detection and risk factors for sepsis – clinical and epidemiological studies”

Avhandlingen fokuserer på risikofaktorer for sepsis; angst og depresjon, alder, kjønn, komorbiditet og livsstil, og vurderer ulike verktøy for tidlig identifisering av pasienter med sepsis.

Personer med depresjon og angst har høyere mortalitet og morbiditet som følge av somatiske sykdommer, sammenlignet med befolkningen generelt. Sammenhengen mellom depresjon, angst og somatiske sykdommer involverer inflammasjon og nevroendokrine mekanismer. I studie I undersøkte vi assosiasjonen mellom symptomer på depresjon og angst og senere risiko for blodstrømsinfeksjon (BSI) og død innen 30 dager etter en BSI-episode i en stor populasjon på ~59000 individer som deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2. Alvorlige depresjon og angstsymptomer var forbundet med en moderat økt risiko for BSI. Den assosiasjonen ble svekket etter justering for komorbiditeter, BMI og livsstilsfaktorer.

Invasiv pneumokokksykdom (IPD) og pneumokokksepsis forårsaker betydelig sykelighet og dødelighet over hele verden med over 2 millioner dødsfall hvert år. I studie II gjorde vi en prospektiv observasjonsstudie av risikofaktorer for 30 og 90 dagers mortalitet blant pasienter med IPD og sepsis i Nord-Trøndelag fylke, Norge fra 1993-2011. Vi fant at høy alder og høy grad av komorbiditet var risikofaktorer for IPD og sepsis. Alvorlighetsgrad av sepsis og høy alder var risikofaktorer for 30 og 90 dagers mortalitet.

Sepsis krever rask identifisering og forsinket behandling betyr økt mortalitet. For å identifisere pasienter tidlig ved ankomst til sykehuset er det viktigere med ett sensitivt screening–verktøy enn et spesifikt. Quick Sequential Organ Failure Assessment, qSOFA, ble foreslått i 2016 som et nytt verktøy for risikostratifisering og screening-verktøy av pasienter med sepsis. I studie III undersøkte vi den kliniske verdien av qSOFA som et screening- verktøy og som risikostratifisering for sepsis hos pasienter med mistenkt infeksjon ved ankomst til akuttmottaket. Vi undersøkte i hvilken grad qSOFA kunde forutsi alvorlig sepsis og 7- og 30-dagers mortalitet og sammenlignet den med SIRS-kriteriene og Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS) som i dag er i bruk ved St Olavs hospital. Studien viste at qSOFA var dårligere i å identifisere pasienter med sepsis sammenlignet med verktøyene som allerede var i bruk i akuttmottaket ved St Olavs hospital. qSOFA var heller ikke heller et bedre verktøy for risikostratifisering for 7-dagers og 30-dagers mortalitet sammenlignet med RETTS og SIRS.

 

 
 
 
08.jpg

Arne Mehl MD PhD

Senior Consultant in Infectious Diseases Levanger Hospital

 

Arne Mehl disputerte 16. juni 

Blodbaneinfeksjon ved Sykehuset Levanger 2002-2013

Insidens, dødelighet, antibiotikaresistens, antibiotikabehandling og betydning av statinprofylakse

I perioden 2002-2013 vart det registrert 1995 episodar av blodbaneinfeksjon ved Sykehuset Levanger. Den totale insidensen av blodbaneinfeksjon (episodar pr. 100.000 person-år) auka frå 205 i 2002-2007 til 223 i 2008-2013. Insidensen av blodbaneinfeksjon var høgast hos eldre menn.

Dei tre vanlegaste mikrobane som gav opphav til blodbaneinfeksjon var Escherichia coli (34,4%), Streptococcus pneumoniae (11,3%) og Staphylococcus aureus (10,9%). Mindre enn 5% av mikrobane vi fann i blodkulturar frå pasientar med blodbaneinfeksjon, var resistente mot den antibiotikakombinasjonen som vert tilrådd av norske helsestyresmakter til behandling av sepsis av ukjent årsak (penicillin pluss gentamicin, med tillegg av metronidazol dersom anaerob infeksjon er mistenkt). Førekomsten av resistente mikrobar var lågare enn det som vert rapportert frå dei fleste andre land.

Vi undersøkte om det å overleve blodbaneinfeksjon kunne ha samanheng med om pasientane brukte statin, ein type medisin som reduserer kolesterol i blodet, men som også har betennelsesdempande effekt. Det viste seg at blant pasientane som hadde blodbaneinfeksjon med Gram-negativ bakterie, var prosentdel som døydde 50% lågare blant dei som brukte eit statin samanlikna med dei som ikkje brukte statin. Blant dei som hadde blodbaneinfeksjon med Gram-positiv bakterie, var det derimot ingen skilnad mellom dei som brukte statin og dei som ikkje brukte statin.