Hva med total forekomst av sepsis?
Det viktigste spørsmålet vi må stille er: hvor mange får egentlig sepsis hvert år?

Det er få land som har data på dette. De fleste materialene er retrospektive og tallene varierer mye, sannsynligvis fordi forskerne har brukt ulike metoder. En studie fra Danmark fant en insidens av samfunnservervet sepsis på 457/100 000 i befolkningen på over 15 år. En studie fra Sverige inkluderte alle over 18 år med “alvorlig sepsis» etter sepsis-2 definisjonen i 2 regioner og raporterte en forekomst på 687/100 000. Lars Ljungstrøm og kollegaer publiserte nylig en prospektiv registrering av sammfunnservervet  sepsis innlagt på sykehus. De  fant en insidens av «alvorlig sepsis» på 276/100 000, sepsis etter sepsis-3 kriteriene på 838/100 000 og bakteriemier 203/100 000. En stor kinesisk studie fant en forekomst på 236/100 000 hos innlagte pasienter over 18 år.
Disse studiene illustrerer hvor vanskelig det er å bestemme forekomsten av sepsis, selv innad i ett land. 

Det finnes dessverre få populasjonsbaserte studier på forekomst av sepsis i Norge. En studie fant en forekomst av sykehusinnlagt sepsis i Norge i 2011-12 på 140/100 000. Den samme studien fant  en sykehus-dødelighet på 26,4%. Dette tilsvarer 7 000 tilfeller og 1 850 dødsfall i året. I denne studien brukte forskerne retrospektive data og metoden med å kombinere ICD-koder for sepsis med ICD-koder for organdysfunksjon. Som nevnt over fanger denne metoden 39,8% av pasienter med sepsis.

Populasjonsbaserte studier fra Færøene og USA har rapportert insidensrater på  644/100 000 og 580/100 000. Sammen med de ovenfor nevnte studiene som rapporterer insidens mellom 140-687 per 100 000  så understreker dette usikkerheten i tallene.

Om man legger det eneste norske materialet til grunn, finner man en forekomst på 7 000 tilfeller med sepsis i året og 1 850 dødsfall. Om man legger de høyeste tallene fra svenske og danske studier til grunn finner man en årlig forekomst på 42 000. Det virker usannsynlig at det skal være en så enormt stor  forskjell mellom norske og svenske forhold. Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave. Et forsiktig ansalg vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000.

Per i dag må leger, forskere og politikere forholde seg til varierende og usikre estimater av sepsisforekomst og antall dødsfall. Vi vet derfor ikke hvor mange tilfeller av sepsis eller hvor mange dødsfall som kunne vært unngått. Sepsis er en alvorlig sykdom med høy dødelighet og alvorlige senskader. Kostnaden av sepsis er svært høy, både for pasientene som rammes og for samfunnet. Det er derfor absolutt nødvendig med grundigere kartlegging av forekomsten av sepsis i Norge. 

Hvordan skal framtidens helsevesen se ut?

Hva ønsker vi oss - og hva kommer vi til å få?
Hvordan kan dagens medisinstudenter utdannes til en framtid med Google glases i operasjonssalen og en personlig doktor på mobilen? 

Signe E. Åsberg og Håvard Ulsaker har spekulert i hva framtiden vil bringe og ble spurt om å dele sine betraktninger på Hemitkonferansen 19. September. 
Du kan se innlegget her
​

13. September er Verdens Sepsisdag.

Sepsis er den største årsaken til sykdom og død i verden som kan forebygges.

I Norge dør rundt 4 000 personer av sepsis hvert år.
Sepsis kan forebygges med vaksinering og tilgang på rene helsetjenester, rent vann og rene fødsler. Men først og fremst kan sepsis effektivt forebygges med kunnskap. 80% av sepsis-tilfellene starter utenfor sykehuset, men ville du gjenkjent sepsis hvis du så det?

Vi markerte Verdens Sepsisdag på Fredagsforelesningen på St Olavs Hospital. Erik Solligård og Jan Kristian Damås fortalte om vår forskning og de siste internasjonale framskritt i sepsisbehandling.

Deretter holdt vi et frokostseminar om sepsis på Bibliotek for Medisin og Helse, i Kunnskapssenteret på NTNU og St. Olavs Hospital. Lise Tuset Gustad, Kristin Vardheim Liyanarachi, Melissa Yan og Nina Vibeche Skei fortalte om utfordringer med diagnostikk og behandling av sepsis. Du kan se hele arrangementet her.

Hvordan vil framtidas helsesystemer se ut?
Vil vi klare å tilby bedre helse for alle uten at kostnadene skyter i været?

I forbindelse med The Big Challenge science festival på NTNU arrangerte Science Business en debatt om framtidas helse - og vi var på plass i panelet, representert av Signe E Åsberg. Ellers i panelet var Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, dekan ved MH Fakultetet Björn Gustafsson, Stortingsrepresentant fra Høyre Marianne Synnes, Managing partner i Synergy Ltd. Anita Navaratnam og medisinstudent ved NTNU Håvard Ulsaker. Du kan lese mer om debatten her.