Hvor mange får egentlig sepsis i Norge?

​Sepsis er en alvorlig sykdom som rammer mange. Men nøyaktig hvor mange er ukjent og estimatene varierer mye. Hvorfor er dette så vanskelig å finne ut av?

Kodepraksis påvirkes av økonomi
Forekomsten av sepsis er ofte basert på administrative data fra sykehus i form av ICD-koder (ICD-9 og 10). Kodepraksis varierer både mellom avdelinger og sykehus. Tallene er dermed påvirket av kvaliteten på dokumentasjon og diagnosesetting ved den enkelte avdeling. I tillegg spiller økonomiske insentiver en rolle for hvilken kode som blir brukt.

I Sverige var det bare 18% av alle pasienter med sepsis som fikk en eksplisitt sepsis-kode. For å fange opp flere pasienter med reell sepsis er det gjort flere forsøk på å lage kombinasjoner av diagnosekoder (Angus, Flaatten, Martin). På grunn av dagens kodepraksis vet vi heller ikke hvor mange som dør av sepsis i Norge.

Både Verdens Helseorganisasjon og Global Sepsis Allianse påpekt at standardisert kodepraksis er et godt hjelpemiddel for å få nøyaktige tall på antall pasienter med sepsis.

Senterleder Erik Solligård

"Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave"

Sepsis på utsiden av intensivavdelingen
Det er kun de sykeste pasientene med organsvikt som legges inn på intensivavdelingen. Majoriteten av pasienter med sepsis behandles derfor utenfor intensivavdelinger. Dermed kan dessverre ikke intensivregistre brukes til å si noe om total forekomst av sepsis. Disse registrene dekker derimot de aller sykeste pasientene og gir oss viktig informasjon om forekomst og dødelighet av septisk sjokk.

Dessverre viser det seg at også på intensivavdelingne at ICD-kodene ikke brukes slik at sepsis dekkes godt nok. Av 9 271 pasienter med sepsis i det svenske intensivregisteret ble 55,4% utskrevet uten noen ICD-kode kombinasjoner for sepsis. Kombinasjonen av diagnosekoder som er utviklet av Flaatten brukt på det svenske intensivregisteret fanget opp flest, nærmere bestemt 39,8% av pasientene med sepsis. Dette betyr at til og med hos pasienter ved intensivavdelinger som har kritisk sykdom og får organstøttende behandling, er ikke kodepraksis for sepsis god nok.
​
Tall fra det norske intensivregisteret viser at i 2017 og 2018 var det til sammen 2 886 pasienter registrert med sepsis som hoveddiagnose. Insidensen av intensivbehandlet sepsis blir da ca 33/100 000. Hvor mange av disse som hadde ICD-kode på sepsis er ukjent. Vi vet heller ikke hvor mange intensivpasientene med andre hoveddiagnoser som også hadde sepsis.

Hva med total forekomst av sepsis?
Det viktigste spørsmålet vi må stille er: hvor mange får egentlig sepsis hvert år?

Det er få land som har data på dette. De fleste materialene er retrospektive og tallene varierer mye, sannsynligvis fordi forskerne har brukt ulike metoder. En studie fra Danmark fant en insidens av samfunnservervet sepsis på 457/100 000 i befolkningen på over 15 år. En studie fra Sverige inkluderte alle over 18 år med “alvorlig sepsis» etter sepsis-2 definisjonen i 2 regioner og raporterte en forekomst på 687/100 000. Lars Ljungstrøm og kollegaer publiserte nylig en prospektiv registrering av sammfunnservervet  sepsis innlagt på sykehus. De  fant en insidens av «alvorlig sepsis» på 276/100 000, sepsis etter sepsis-3 kriteriene på 838/100 000 og bakteriemier 203/100 000. En stor kinesisk studie fant en forekomst på 236/100 000 hos innlagte pasienter over 18 år.
Disse studiene illustrerer hvor vanskelig det er å bestemme forekomsten av sepsis, selv innad i ett land. 

Det finnes dessverre få populasjonsbaserte studier på forekomst av sepsis i Norge. En studie fant en forekomst av sykehusinnlagt sepsis i Norge i 2011-12 på 140/100 000. Den samme studien fant  en sykehus-dødelighet på 26,4%. Dette tilsvarer 7 000 tilfeller og 1 850 dødsfall i året. I denne studien brukte forskerne retrospektive data og metoden med å kombinere ICD-koder for sepsis med ICD-koder for organdysfunksjon. Som nevnt over fanger denne metoden 39,8% av pasienter med sepsis.

Populasjonsbaserte studier fra Færøene og USA har rapportert insidensrater på  644/100 000 og 580/100 000. Sammen med de ovenfor nevnte studiene som rapporterer insidens mellom 140-687 per 100 000  så understreker dette usikkerheten i tallene.

Om man legger det eneste norske materialet til grunn, finner man en forekomst på 7 000 tilfeller med sepsis i året og 1 850 dødsfall. Om man legger de høyeste tallene fra svenske og danske studier til grunn finner man en årlig forekomst på 42 000. Det virker usannsynlig at det skal være en så enormt stor  forskjell mellom norske og svenske forhold. Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave. Et forsiktig ansalg vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000.

Per i dag må leger, forskere og politikere forholde seg til varierende og usikre estimater av sepsisforekomst og antall dødsfall. Vi vet derfor ikke hvor mange tilfeller av sepsis eller hvor mange dødsfall som kunne vært unngått. Sepsis er en alvorlig sykdom med høy dødelighet og alvorlige senskader. Kostnaden av sepsis er svært høy, både for pasientene som rammes og for samfunnet. Det er derfor absolutt nødvendig med grundigere kartlegging av forekomsten av sepsis i Norge.