Vi arbeider tverrfaglig innenfor epidemiologi, genetikk, mikrobiologi, molekylærbiologi, intensivpleie, statistikk, økonomi, bioinformatikk og innovasjon. Vi jobber tett opp mot klinikken og bruker data fra et av verdens største sepsis-register til å finne løsninger på diagnostikk, behandling og oppfølging av sepsispasienter. Dette er translasjonsforskning: " fra sengen til benken og tilbake igjen" som skal komme pasientene til gode. Her kan du lese mer om våre 4 hovedområder.

Klinisk forskning

En utfordring ved sepsis er at pasientene responderer svært forskjellig. Symptomene kan være ulike, hvor fort syndromet utvikler seg og hvor alvorlig det blir varierer fra pasient til pasient. Vi bruker kliniske data til å finne undergrupper av pasienter som har ulik risiko for sepsis og som kan respondere ulikt på behandling. Flere kliniske studier har testet nye og lovende behandlinger for sepsis, men til dags dato har ingen resultert i ny behandling. 
Kliniske data som bilder (røntgen og CT), blodprøver og urinproduksjon er viktige for å diagnostisere sepsis,men det er ikke nok til å stratifisere pasientene nøyaktig. Høsten 2019 starter vi en ny biobank der vi vil samle prøver til omics-analyser. Vi vil undersøke genom, transkriptom, metabolom og mikrobiome til pasienter ved intensivavdelingen på norske sykehus. Dette vil vi bruke til å identifisere undergrupper av sepsispasienter, noe som vil være nyttig i framtidig diagnostikk.

Epidemiologi

Risikofaktorer

Risikoen for å få alvorlige infeksjoner eller sepsis varier på bakgrunn av genetikk og livsstilfaktorer. Vi bruker verdens største genotypene kohort for sepsis, fulgt over 25 år​, for å finne risikofaktorer for sepsis. Blant annet har vi vist at røyking, overvekt og lavt jernnivå øker risikoen for sepsis. 

Genetikk

Det er velkjent at genetikk spiller en viktig rolle i sykdommer som for eksempel kreft. Men genene våre spiller faktisk en større rolle i risikoen for å få en alvorlig infeksjon eller for å utvikle sepsis. Vi bruker derfor genomvide assosiasjonsstudier (kalt GWAS) for å finne mutasjoner som øker risikoen for sepsis. Denne informasjonen tar vi så inn i funksjonelle studier og kliniske studier. 

Mikrobiologi

Sepsis blir ofte sett på kun som immunsystemets overreaksjon på infeksjon. Dermed har forskning på mikrobenes rolle i utvikling av sepsis blitt undervurdert. Vi arbeider med materiale fra Midt-Norsk Sepsis Register som har 5000 kliniske isolater av mikrober fra pasienter med positiv blodkultur. Dette er blant verdens største sepsis-samlinger med klinisk og genetisk informasjon, i tillegg til bakterielle isolater. Vi kobler genetiske og funksjonelle egenskaper fra mikrobe og pasient. Dette gir helt ny kunnskap om samspillet mellom menneske og mikrobe i kampen mot sepsis.

Bioinformatikk og kunstig intelligens 

-

Maskinlæring og kunstig intelligens

Vi bruker statistisk analyse og maskinlæring på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å forstå genetisk predisposisjon for å få sepsis. Vi ønsker å forstå om det er forskjeller i genomet blant de som har hatt sepsis og de som ikke har det. Dette er vanskelig fordi det er mange områder i genomet som vil påvirke risikoen for sepsis og disse interagerer med hverandre. I tillegg vet vi ikke på forhånd hvor vi skal begynne å lete. man. Vi bruker derfor statistikk og maskinlæring til å finne det gjemte mønsteret av gener og interaksjoner mellom dem.